Hvor kom fosningene fra - og hvor ble det av dem?

Flyttestrømmer i Fosen på midten av 1800-tallet

Vi har nå tilgang på folketellinga 1865 i databehandla utgave, og det gir store muligheter til å framskaffe opplysninger, bl.a om flyttebevegelser i de foregående tiåra. Dette var tida da befolkningsveksten tok av, med overbefolkning, ressurspress og flytting som resultat. Utvandringa til Amerika var så vidt kommet i gang, men ennå ikke i Fosen. Hvor gikk flyttestrømmene da?

Flytting og etablering av nytt bosted var noe som satte skille i folks liv. Var det mange som flytta, satte det også preg på samfunna. Flytting var dels frivillig, som når en fikk seg kjærest eller arbeid i ei anna bygd, dels tvungen, som når levebrødet svikta. Vi kan snakke om skyve-effekter, som manglende levebrød, og dra-effekter, som godt fiske. «Sambygdings-effekten» var en dra-effekt. Når ei gruppe sambygdinger hadde flytta og etablert seg i ei anna bygd, var det lettere for andre å flytte etter.

Eksakte tall for tilflytting, minimumstall for fraflytting. I folketellinga er det lettere å få oversikt over tilflyttinga enn fraflyttinga – når vi har fødestedene å holde oss til. De undersøkelsene vi har gjort så langt, har gitt oss noenlunde eksakte tall for tilflyttinga til Fosen, men bare minimumstall for utflyttinga fra Fosen. Vi har nemlig bare gjennomgått de nærmeste prestegjelda, og dermed ikke fanga opp de som flytta langt av sted. Men det var nok ikke særlig mange.

Foruten de 7 prestegjelda i Fosen (Hitra, Hemne, Stadsbygd, Ørland, Bjugn, Åfjord og Bjørnør) er følgende prestegjeld gjennomgått med tanke på flytting til og fra Fosen: Kristiansund, Edøy (Smøla), Aure, Orkdal, Meldal, Rennebu, Oppdal, Børsa, Byneset, Melhus, Strinda, Trondheim, Nedre Stjørdal (Værnes), Frosta, Skogn, Levanger, Levanger landsokn, Verdal, Inderøy, Ytterøy, Leksvik, Fosnes, Nærøy og Kolvereid.

Prestegjelda i Fosen og nærliggende områder i 1865. Folketellinga ble gjennomført prestegjeldsvis, og fødestedene oppgis også som prestegjeld (vanligvis). Prestegjelda var store og har lite med vår tids kommuner å gjøre. Legg merke til at flere av prestegjelda kryssa Trondheimsfjorden: Ørland prestegjeld omfatta også Agdenes, Stadsbygd omfatta Lensvik og Ingdalen, Børsa omfatta Geitastranda og Byneset prestegjeld omfatta Buvika. Legg også merke til at Leinstranda lå til Melhus, Tiller til Klæbu og Malvik til Strinda. Trondheim lå som ei «øy» i Strinda. – Hvert prestegjeld utgjorde også et herred (kommune).

 Fosen et tilflyttingsområde – med 3900 inn og 2000 ut

Folketellinga 1865 viser at det i de foregående tiåra hadde vært større tilflytting til Fosen enn utflytting. I 1865 hadde Fosen fogderi 31.747 innbyggere. 12,3 % av dem var født utafor fogderiet (3.893 personer). Rundt 2000 personer, eller noe i underkant, var født i Fosen men var i 1865 flytta ut av fogderiet. Fosenbygdene hadde altså en positiv flyttebalanse på rundt 1900 personer. Men både tilflyttinga og utflyttinga fordelte seg nokså ulikt på de sju prestegjelda, og ett av dem, Stadsbygd, hadde vesentlig større utflytting enn tilflytting.

Viktigere å kartlegge flyttinga til Fosen enn flyttinga fra

For Fosens historie er det viktigere å kartlegge tilflyttinga til Fosen enn utflyttinga fra – ganske enkelt fordi de som flytta hit, gjorde mer av seg her enn de som flytta ut. I folketellinga er det også enklere å kartlegge tilflyttinga enn utflyttinga.

Kultur på flyttefot

Store flyttestrømmer påvirka lokalsamfunna på mange vis, også kulturelt. Innflytterne hadde kulturen sin med seg – språk, ferdigheter, skikker, truer og folketradisjoner. Når vi studerer flyttestrømmene i gammel tid, kan vi ha disse kulturelle forholda i bakhodet, i tillegg til de næringsmessige faktorene.

De to store destinasjonene – byen og kysten

Folk flytta i alle retninger, men vi kan se to hovedretninger i flyttemønsteret: mot byen (Trondheim) og mot kysten. Vi kan følge en bevegelse fra Oppdal og ned gjennom Orkdalsføret. Flere flytter nedover enn oppover. Fra Orkdal prestegjeld nederst i dalen gikk 236 utflyttere til Trondheim (126 andre vegen), mens 398 gikk til Fosen (52 andre vegen).

Det kan ellers nevnes at det kom mange tilflyttere fra Østlandet til Fosen og Trøndelag, men få fra Vestlandet.

Trondheim – stor leverandør og stor magnet

Trondheim by leverte den største kontingenten av tilflyttere til Fosen (515), men samtidig trakk byen også til seg de fleste utflytterne (644). Fosens flytteregnskap med Trondheim viste en underbalanse på 129.

Men flytteregnskapet var forskjellig for de ulike prestegjelda. Tiltrekningskrafta fra byen gjorde seg sterkest gjeldende i Stadsbygd og Ørland, som hadde store flytteunderskudd i forhold til Trondheim (144 for Stadsbygd og 107 for Ørland). Hitra, Hemne og Åfjord kom ut sånn noenlunde i balanse i forhold til byen, mens det i Bjugn og Bjørnør var atskillig flere byfolk som flytta dit enn det var bjugninger og bjørninger som flytta til byen (65 flere byfolk til Bjugn og 77 flere til Bjørnør).

Trondheims tiltrekningskraft var nå økende, bl.a på grunn av en gryende industri, og de fleste bygdene i amtet hadde negativ flyttebalanse i forhold til Trondheim. Den største ubalansen hadde vel Strinda (med ÷ 757). Bjugn og Bjørnør var blant unntaka. Disse prestegjelda må ha fortont seg som attraktive bygder.

Fosen og Orkdalsføret

Orkdalsføret – Orkdal, Meldal og Rennebu – leverte mye folk til Fosen (i alt 657). Langt de fleste kom til Hemne (345), men mange kom også til Hitra (87), Ørland (80), Bjugn (53), Stadsbygd (40), Bjørnør (34) og Åfjord (18).
Andre vegen var det få som flytta, og halvparten av dem som flytta, kom fra Hemne (37).

Øyværingene og Innherred

Flyttestrømmen til Fosen fra det sentrale Innherred – Frosta, Levanger/Skogn og Verdal – er interessant, fordi den i det alt vesentlige (141 personer) gikk forbi fastlandsbygdene og ut til øyene, til Hitra prestegjeld. Denne flyttestrømmen var utvilsomt et resultat av den gamle bygdehandelen (bygdareisene) som frøyværingene og hitterværingene dreiv på Innherred. Også til Bjugn kom det en del innherredsbygger (32), så kanskje dreiv også noen bjugninger med bygdareis.
Også i dette sambandet var det få som flytta andre vegen, fra Fosen til Innherred.

De enkelte prestegjelda i Fosen

Stadsbygd hadde betydelig tilflytting fra Børsa (88) og Leksvik (70), og også en del fra Ørland (32). Men det forslo ikke mot de mange som flytta ut, til Leksvik (198), Trondheim (181), Bjugn (182) og Ørland (127). Stadsbygd prestegjeld kom ut med en negativ flyttebalanse på godt over 600. Den store utflyttinga fra Stadsbygd skyldtes nok flere forhold.

I Ørland ser den samla inn- og utflyttinga ut til å ha balansert, sånn omtrentlig. Prestegjeldet hadde betydelig tilflytting fra nabobygda Bjugn (136), fra Børsa (88), Trondheim (78) og Orkdal (53), men hadde stor utflytting til Trondheim (180), Bjugn (194), Hitra (95), Åfjord (55), Nærøy (44) og Stadsbygd (32).

Bjugn var et nyoppretta prestegjeld, skilt ut fra Ørland i 1853. Bjugn og Hitra var de prestegjelda i Fosen som hadde det største tilflyttings-overskuddet, noe omkring 700 for begge. Dette var tydeligvis attraktive bygder. De fleste tilflytterne til Bjugn kom fra Ørland (194), Stadsbygd (182), Åfjord (119), og utafor Fosen fra Børsa (84) og Trondheim (78).
Fraflyttinga fra Bjugn gikk mest til Ørland (136) og Åfjord (91).

Hitras store tilflyttings-overskudd skyldtes nok først og fremst tilgangen til fiskeri. De fleste tilflytterne kom fra bygder utafor Fosen, flest fra Trondheim (111), fra Orkdal (61), fra innherredsbygdene Levanger/Skogn (51), Verdal (46) og Frosta (44), fra Kristiansund (36), Børsa (35) og Smøla (26). Men stort tilsig til Hitra var det også fra de andre bygdene i Fosen, fra Hemne (105), Ørland (95), Stadsbygd (73), Åfjord (35).
Fraflyttinga fra Hitra var beskjeden. Trondheim var den klart viktigste destinasjonen (129), deretter kom Ørland (54), Hemne (35), Smøla (34) og Kristiansund (30).

Hemne hadde også et betydelig innflytter-overskudd, noe rundt 300. Over halvparten av tilflytterne kom fra Orkdalsføret, fra Orkdal (171), Meldal (118) og Rennebu (56). Tilflyttinga derfra var så stor at det må ha satt sitt preg på Hemne-samfunnet. Fra nordmørsbygdene hadde Hemne mindre tilsig. Mest var det fra Surnadal (39), Aure (35) og Rindalen (31). En betydelig kontingent fikk Hemne også fra Børsa (46) og fra Gauldalen: Melhus (23) og Støren (15), og et mindre bidrag også fra Trondheim (21). En stor kontingent kom fra Tynset (40). Fra de andre Fosen-bygdene fikk Hemne betydelig tilsig fra Stadsbygd (41), Hitra (35) og Ørland (19).
Ut fra Hemne gikk det en svær flyttestrøm til Aure (145), og dessuten til Hitra (105), Ørland (54), Kristiansund (41) og Trondheim (24).

Bjørnør hadde et innflytter-overskudd på noe rundt 400. De fleste innflytterne kom fra Trondheim (126), Børsa (46), Orkdal (34), Beitstaden (29) og Fosnes (25). Fra Fosen-bygdene kom en stor flyttestrøm fra Åfjord (116), men lite fra de andre bygdene.
Utflyttinga fra Bjørnør gikk først og fremst til Fosnes (89), Trondheim (49) og Åfjord (46).

Åfjord hadde et mer beskjedent innflytter-overskudd, på 100 eller der omkring. Det var påfallende mange som flytta til Åfjorden fra de andre bygdene på Fosenhalvøya, fra Bjugn (91), Ørland (55), Bjørnør (46) og Stadsbygd (28). Utenom Fosen kom de fleste tilflytterne fra Trondheim (69), Ytterøya (43) og Lom (27).
Utflyttinga fra Åfjord gikk mest til Bjugn (119), Bjørnør (116), Hitra (35) og Ørland (31). Utenom Fosen var Trondheim den store destinasjonen (68).

Hvor kom fosningene fra, og hvor ble det av dem?

Tilflyttinga.
Ca 3900 av Fosens innbyggere i 1865 var født utafor Fosen. Innflytterne utgjorde 12,7 % av befolkningen. Tilsiget av folk kom i hovedsak fra Trondheim og bygdene der omkring og fra Orkdalsføret.

Ti på topp-lista av prestegjeld som leverte folk til Fosen, ser slik ut:

Hvor det ble av fosningene?
Langt de fleste fosningene ble der de var, i prestegjelda der de var født. Men rundt 12 % av de som var født i Fosen, hadde flytta på seg – 5,7 % til et anna prestegjeld i Fosen og rundt 6,3 % ut av fogderiet.

Hvor ble det av dem som flytta ut?
Trondheim var flyttemålet for svært mange, men ellers gikk det flyttestrømmer i mange retninger, ikke bare innover fjorden, men også sørover til Nordmøre og nordover til Ytternamdalen.

Ti på topp-lista over de største flyttestrømmene fra Fosen i tiåra omkring 1850 er slik:

Johan G Foss